Adresse - telefon - e-post

Advokatfirmaet
Hagland Amundsen as

Nytorget 1
8622 Mo i Rana

Postadresse:
Boks 1345
8602 Mo i Rana

Tlf:     75 14 30 50
Faks: 75 14 30 51
Mobil: 901 35 843

post@advokata.no

Org.nr. 989 994 840
 
 

Fordeling av arv eller gaver mellom barna

I en sang, hvor det advares mot å bekymre seg for mye for denne verdens rikdommer, heter det ”du kan ingenting ta med deg dit du går”.Dette er bakgrunnen for alle arverettslige problemer. Når et menneske dør etterlater det seg en del eiendeler.
I mange tilfeller betyr også et dødsfall slutt på familieidyllen. Man blir uenige om hvem som skal overta hytta eller huset og om fordelingen av bruksretter, vedlikehold og sameiebrøker. Mange ganger ønsker foreldrene derfor å starte fordelingen mens de ennå er i live enten i form av gaver eller som forskudd på arv.
For skattemyndighetene er arv og gave to sider av samme sak. Det hjelper derfor ikke å fordele arven i porsjoner over flere år, for uansett hvor meget en kaller det en gave, så utløser det et krav om arveavgift. Men fra et menneskelig synspunkt kan det gevinster å hente ved å starte fordelingen når foreldrene er i live. For å unngå kranglig og konflikter er det mye som taler for å starte er arveoppgjør når alle lever og man kan gjøre dette med et klart og rasjonelt utgangspunkt.
Hvordan skal så verdiene fordeles ? Fordelingen kan skje på mange måter. Det kan trekkes lodd, man kan opprette et sameie, eller gi fordele verdiene mellom barna.Å opprette sameier fører i mange tilfeller til nye grostart for nye konflikter. Man blir ikke enige om hvem som skal vedlikeholde eiendommen eller hvem som skal benytte eiendommen til enhver tid. En bør derfor være forsiktig med denne løsningen.
Et annet alternativ er å la en av barna f.eks overta hytta, mens de andre enten kjøpes ut, gis panteobligasjoner, får bruksretter eller forkjøpsretter.Å utstede panteobligasjoner kan være et alternativ når den som skal overta ikke har råd til å betale ut de andre. Dette betyr i at de andre arvingene låner penger til den som har arvet eiendelen. Obligasjonen kan enten forfalle på et bestemt tidspunkt eller når hytta selges.Dersom man velger konstruksjonen med bruksrett kan det f.eks avtales at den eller de som ikke overtar f.eks. hytta skal få bruke den 14 dager i skoleferien. Bruksretten kan prisfastsettes, avhengig av leieprisen i det aktuelle området er.
En overdragelse av f.eks. hytta til barna utløser et krav om arveavgift. Beregningen av arveavgiften skjer på følgende måte:De første kr 200.000,- er avgiftsfrie. Av de neste kr 300.000,- betales en avgift på 8 %. Det overskytende belastes med 20 %.
Er det slik at hytta er felleseie på foreldrenes hånd, skal fribeløpet på kr 200.000,- trekkes i fra to ganger. Er huset f.eks. verdt kr 600.000,- er det avgiftsplikt på en verdig på kr 200.000,-.
Avgiftsgrunnlaget vil være hyttas verdi minus den gjeld som måtte være knyttet til den. I denne sammenheng vil foreldres og søskens bruksretter regnes som gjeld og føre til fradrag i grunnlaget for arveavgiften.
Bruksrettens verdi multipliseres med en multiplikator tilsvarende den gjennomsnittlige levetiden for giveren. I lov om arveavgift av 19-06-1964 finnes det en tabell som angir gjennomsnittlig levetid og tilhørende multiplikator for denne perioden.
I et gitt tilfelle vil en 70-årig kvinne ha en forventet levetid på 12 år Dette gir i følge loven en multiplikator på 9,760. Har moren på 70 år en bruksrett på to uker hver sommer verdt kr 5.000,- vil denne ha en total verdi på kr 10.000,- x 9, 760. Beløpet på kr 97.600,- kommer således i fratrekk grunnlaget for arveavgift.

Karen Hagland
 
 

Web: Dissident                                                                                                                                Medlem av Den norske Advokatforening